Det flaueste i dag

Det er ikke så veldig ofte jeg blir flau, men det skjer altså noen ganger.
Faktisk så har jeg blitt flau to ganger den siste uka. Heldigvis (tror jeg) at begge gangene var i jobbsammenheng. Det er liksom hakket bedre å bli flau med timelønn enn uten. Hmm....det er mye som kan være det forresten.
For å ta dagens flaue greie først: jeg har vært på et seriøst møte i et stort rådhus hvor jeg måtte skrive meg inn i en stor bok og få klistremerke til å ha på jakka for å vise hvem jeg skulle besøke. Ganske pussig og besøke folk i et rådhus, men ok. Så satt jeg der i møtet da og snakka saklig med kommunemenneskene. Det ble servert kjeks fra sånn rød plastboks som ligner på isboks - antagelig noe greier sønnen til sekretæren til rådmannen selger for korpset der han spiller tuba, eller noe i den duren.
I hvertfall. Kjeksene var gode de, og hadde jammen et slags trekk av sjokolade. Jeg simpelthen elsker sjokolade!
Jeg tok derfor en kjeks, noe jeg forsåvidt angra ganske kraftig på temmelig raskt, for å spise denslags kjeks mens man snakker saklig og tenker på kommunale ting er ikke enkelt. Jeg trodde det gikk fint jeg, helt til jeg ganske tilfeldig titter ned i min egen utringning og får se en skikkelig sjokoladeklump som driver og smelter mellom puppene mine.
Dette skjer omtrent samtidig med at en annen av møtedeltagerne bruker begrepet "forskræve seg". Det er jo det kuleste ordet! Forskræve.
Jaja, jeg måtte jo fjerne sjokkisen sjøl - det var virkelig ingen av de som var i rommet som hadde vært aktuelle kandidater til å hjelpe. Noen ganger tror jeg at jeg har evnen til å være diskret, men i dag viste det seg ikke å stemme. For akkurat da jeg hadde fingern langt ned mellom puppene og skulle forte meg å putte den i munnen så snudde selveste kommunesjefsmannen og så rett på meg.
Det var rett før den seigeste, bleike, traurige mannen som var der sa: FORSKREVE SEG. Hø, det heter davel forskrÆve seg på godt norsk.

Kanskje jeg forteller om det andre flaue en annen dag.