Det er noe med alder og bruk av ord og utrykk.
Helt til i formiddag har jeg nok hatt en oppfatning av at dette er noe ungdommen er opptatt av. Fjortizzene har liksom lov til å mene at det er teit at de over 30 sier at noe er kult eller bare helt kyllingpai. Jeg har ikke tenkt så nøye over at jeg kan ha en ganske sterk følelse av idioti eller bare sterk flauhet da noen på feil alder bruker feil ord. Ja, ikke for det....jeg hadde jo ledd overbærende om morra mi hadde sagt at "fytti, jeg bare EIER i kransekakebaking ass".
Men altså: dette handler jo om å ha seg. Selve begrepet "å ha seg"....som gode gammeldagse pule, ha sex, elske, hanky panky og alt dette her. Jeg husker ikke helt når vi begynte å bruke det, men noen år det da siden det ble det heldekkende og greie begrepet for denne aktiviteten man fra tid til annen bedriver.
Den ekle følelsen av at dette er heeelt feil kom i dag på jobben. Ikke at jeg hadde meg på jobben i dag, men det ble snakk om å ha seg. Resepsjonsdama på 59 år sa plutselig høyt og skjærende: ja, du skulle sett her en dag da noen hadde seg i bassenget. (Hu har nemlig en diger skjerm over disken sin hvor hu kan følge med på hva som skjer i bassenget...)
Uææh, det var da jeg skjønte at 59 år er iallefall over aldersgrensa for å snakke om å ha seg.
Harregod, det var guffent ass.
fredag 28. november 2008
mandag 24. november 2008
Det flaueste i dag
Det er ikke så veldig ofte jeg blir flau, men det skjer altså noen ganger.
Faktisk så har jeg blitt flau to ganger den siste uka. Heldigvis (tror jeg) at begge gangene var i jobbsammenheng. Det er liksom hakket bedre å bli flau med timelønn enn uten. Hmm....det er mye som kan være det forresten.
For å ta dagens flaue greie først: jeg har vært på et seriøst møte i et stort rådhus hvor jeg måtte skrive meg inn i en stor bok og få klistremerke til å ha på jakka for å vise hvem jeg skulle besøke. Ganske pussig og besøke folk i et rådhus, men ok. Så satt jeg der i møtet da og snakka saklig med kommunemenneskene. Det ble servert kjeks fra sånn rød plastboks som ligner på isboks - antagelig noe greier sønnen til sekretæren til rådmannen selger for korpset der han spiller tuba, eller noe i den duren.
I hvertfall. Kjeksene var gode de, og hadde jammen et slags trekk av sjokolade. Jeg simpelthen elsker sjokolade!
Jeg tok derfor en kjeks, noe jeg forsåvidt angra ganske kraftig på temmelig raskt, for å spise denslags kjeks mens man snakker saklig og tenker på kommunale ting er ikke enkelt. Jeg trodde det gikk fint jeg, helt til jeg ganske tilfeldig titter ned i min egen utringning og får se en skikkelig sjokoladeklump som driver og smelter mellom puppene mine.
Dette skjer omtrent samtidig med at en annen av møtedeltagerne bruker begrepet "forskræve seg". Det er jo det kuleste ordet! Forskræve.
Jaja, jeg måtte jo fjerne sjokkisen sjøl - det var virkelig ingen av de som var i rommet som hadde vært aktuelle kandidater til å hjelpe. Noen ganger tror jeg at jeg har evnen til å være diskret, men i dag viste det seg ikke å stemme. For akkurat da jeg hadde fingern langt ned mellom puppene og skulle forte meg å putte den i munnen så snudde selveste kommunesjefsmannen og så rett på meg.
Det var rett før den seigeste, bleike, traurige mannen som var der sa: FORSKREVE SEG. Hø, det heter davel forskrÆve seg på godt norsk.
Kanskje jeg forteller om det andre flaue en annen dag.
Faktisk så har jeg blitt flau to ganger den siste uka. Heldigvis (tror jeg) at begge gangene var i jobbsammenheng. Det er liksom hakket bedre å bli flau med timelønn enn uten. Hmm....det er mye som kan være det forresten.
For å ta dagens flaue greie først: jeg har vært på et seriøst møte i et stort rådhus hvor jeg måtte skrive meg inn i en stor bok og få klistremerke til å ha på jakka for å vise hvem jeg skulle besøke. Ganske pussig og besøke folk i et rådhus, men ok. Så satt jeg der i møtet da og snakka saklig med kommunemenneskene. Det ble servert kjeks fra sånn rød plastboks som ligner på isboks - antagelig noe greier sønnen til sekretæren til rådmannen selger for korpset der han spiller tuba, eller noe i den duren.
I hvertfall. Kjeksene var gode de, og hadde jammen et slags trekk av sjokolade. Jeg simpelthen elsker sjokolade!
Jeg tok derfor en kjeks, noe jeg forsåvidt angra ganske kraftig på temmelig raskt, for å spise denslags kjeks mens man snakker saklig og tenker på kommunale ting er ikke enkelt. Jeg trodde det gikk fint jeg, helt til jeg ganske tilfeldig titter ned i min egen utringning og får se en skikkelig sjokoladeklump som driver og smelter mellom puppene mine.
Dette skjer omtrent samtidig med at en annen av møtedeltagerne bruker begrepet "forskræve seg". Det er jo det kuleste ordet! Forskræve.
Jaja, jeg måtte jo fjerne sjokkisen sjøl - det var virkelig ingen av de som var i rommet som hadde vært aktuelle kandidater til å hjelpe. Noen ganger tror jeg at jeg har evnen til å være diskret, men i dag viste det seg ikke å stemme. For akkurat da jeg hadde fingern langt ned mellom puppene og skulle forte meg å putte den i munnen så snudde selveste kommunesjefsmannen og så rett på meg.
Det var rett før den seigeste, bleike, traurige mannen som var der sa: FORSKREVE SEG. Hø, det heter davel forskrÆve seg på godt norsk.
Kanskje jeg forteller om det andre flaue en annen dag.
søndag 23. november 2008
Jens har blitt gammel
Ja, jeg mener statsminister-Jens.
Ikke nok med at han har blitt gammel, men de påstår at han er ei fyllebøtte og driver med ting han ikke burde.
Greit. Jeg er altfor opptatt av "gamle" folk. Jeg liker det rett og slett ikke. Eller....det er faktisk ikke hel sannheten. For jeg liker faktisk skikkelig gamle folk. Gamlinger, sånn krokete, superskrukkete, pussige, med bukseseler eller armforkle, og dårlig syn og hørsel. De er jo knallsøte og dem kan jeg snakke lenge og mye med, og virkelig like det.
Neida, jeg mener de halvgamle. Når liksom Jens har blitt så gammel at jeg grøsser av det. Han har FOR mye grått i tinningene og har en tendens til å se litt gubbete ut. Da blir jeg ordentlig uggen inni meg. Jeg mener.....når jeg gikk på videregående syns jeg liksom ikke at Jens var så gammel. Og det som blir enda mer ekkelt å tenke på da, er jo at han er jo ikke mer gammel i forhold til meg nå enn han var da. Stakkars Jens har jo ikke dratt fra i alder. Det vil jo si at jeg er hakk i hæl, hva alder angår. Det merkelige er jo at det plager meg ikke at JEG blir eldre. Det er jo nesten sånn at jeg liker det! Jeg er jo hverken redd for år, rynker eller hva nå folk som har sånn eldelsesangst er redde for.
Det er bare det at jeg liker ikke at de pene, glatte og passe unge folka driver og blir gamle.
Hva gjelder med det tro?
Ikke nok med at han har blitt gammel, men de påstår at han er ei fyllebøtte og driver med ting han ikke burde.
Greit. Jeg er altfor opptatt av "gamle" folk. Jeg liker det rett og slett ikke. Eller....det er faktisk ikke hel sannheten. For jeg liker faktisk skikkelig gamle folk. Gamlinger, sånn krokete, superskrukkete, pussige, med bukseseler eller armforkle, og dårlig syn og hørsel. De er jo knallsøte og dem kan jeg snakke lenge og mye med, og virkelig like det.
Neida, jeg mener de halvgamle. Når liksom Jens har blitt så gammel at jeg grøsser av det. Han har FOR mye grått i tinningene og har en tendens til å se litt gubbete ut. Da blir jeg ordentlig uggen inni meg. Jeg mener.....når jeg gikk på videregående syns jeg liksom ikke at Jens var så gammel. Og det som blir enda mer ekkelt å tenke på da, er jo at han er jo ikke mer gammel i forhold til meg nå enn han var da. Stakkars Jens har jo ikke dratt fra i alder. Det vil jo si at jeg er hakk i hæl, hva alder angår. Det merkelige er jo at det plager meg ikke at JEG blir eldre. Det er jo nesten sånn at jeg liker det! Jeg er jo hverken redd for år, rynker eller hva nå folk som har sånn eldelsesangst er redde for.
Det er bare det at jeg liker ikke at de pene, glatte og passe unge folka driver og blir gamle.
Hva gjelder med det tro?
tirsdag 18. november 2008
Kose mose overdose
Jeg er opptatt av at jeg snakker for meg selv. Å snakke om man eller en syns jeg er noe tull. Det er ansvarsfraskrivelse eller manglende evne til å stå for det en selv mener. Vel, nok om det som en klok venninne av meg sier.
Det jeg ville frem til er om kose mose overdose fins. Altså for meg. Jeg snakker for meg selv, og kan jo ikke vite noe som helst om andres overdoser i denne kategorien. Det foresvever meg at jeg har vært utsatt for det, men er ikke i stand til å huske når eller med hvem. Ja - jeg tenker meg nå at det ikke er mulig at jeg kan ha gitt meg selv en kose mose overdose. Så sant dette ikke blandes med å innta for mye sjokolade. Hm, "for mye" i samme setning som sjokolade......dette ble da rent utrivelig. Så tenker jeg at om det ikke lar seg mane frem fra hukommelsen det at jeg har fått k-m-o, ja var det da egentlig det?
Kanskje det handler om at jeg er den som faktisk gir slike i overkant store doser, derfor opplever jeg ikke å ha fått noen selv.
Nok om det.
Det jeg ville frem til er om kose mose overdose fins. Altså for meg. Jeg snakker for meg selv, og kan jo ikke vite noe som helst om andres overdoser i denne kategorien. Det foresvever meg at jeg har vært utsatt for det, men er ikke i stand til å huske når eller med hvem. Ja - jeg tenker meg nå at det ikke er mulig at jeg kan ha gitt meg selv en kose mose overdose. Så sant dette ikke blandes med å innta for mye sjokolade. Hm, "for mye" i samme setning som sjokolade......dette ble da rent utrivelig. Så tenker jeg at om det ikke lar seg mane frem fra hukommelsen det at jeg har fått k-m-o, ja var det da egentlig det?
Kanskje det handler om at jeg er den som faktisk gir slike i overkant store doser, derfor opplever jeg ikke å ha fått noen selv.
Nok om det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)